Kari’s familie: sent i eksil

Denne siden er også tilgjennelig på: English

dsc05744edit
Anonymisert for å beskytte de involverte

I 2010 ble min datter fodt i Norge. Hennes far, og min mann, er fra Australia. Nylig fant vi ut at vi muligens har satt hele hennes, og vaar egen, fremtid paa spill, ved aa sorge for at hun fikk det som var rettmessig hennes; Australsk Statsborgerskap. Jeg er klar over at vi kanskje ikke satt oss inn dybden av all informasjonen UDI hadde paa sine nettsider, men var av den oppfatning at et barn fodt av foreldre med to forskjellige nasjonaliteter ville kunne beholde begge selv.

Aa flytte tilbake til Norge var vaar plan for fremtiden. Vi skulle reise dit i midten av 2015. Naa ser det ut som vi ikke vil ha mulighet til aa dra tilbake i det hele tatt – med mindre vi deler opp familien for aa faa det til. Fordi min datters statsborgerskap sannsynligvis har blitt tatt fra henne uten at vi har faatt beskjed.

Jeg er norsk. Jeg har bodd der i 22 aar. Jeg bruker stemmeretten min, jeg har betalt den skatten jeg skal betale, har jobbet som frivillig, spiser brunost og feirer 17. mai hvert aar. Mine foreldre, besteforeldre, og stort sett hver eneste person foer meg er og har vaert norske. Og jeg trodde mine barn ogsaa var det. Etter at vi flyttet til Australia, har vi nemlig faatt en til. Hun var ogsaa foedt norsk. Men hun er ogsaa Australsk – fordi hun ble foedt her. Forskjellen her, er at hun faar beholde begge statsborgerskapene – og hun har ikke en gang vaert i Norge.

Hvorfor finnes denne form for diskriminering? Hvorfor vil den norske regjering presse ut norske familier som har for onske aa leve og arbeide i Norge?

Vaar familie maa naa vaakne opp til den deprimerende realiteten at vi kanskje aldri kan flytte tilbake, og at norge vil forbli et reisemaal, og at det kanskje aldri vil bli vaart hjem…

Et barn som er født i Norge av en norsk far eller mor er ikke alltid norsk.

Publisert i historier